logo blaa bakgrunn
  • Hjem
  • Bilder
  • Lenker
  • Severdigheter i Tydal

Henfallet

HenfalletDet 90 m høye Henfallet er Sør-trøndelags høyeste frie fossefall. Sommers tid kan man komme nesten helt inn til stedet med bil. Man tar av Rv 705 og svinger nordvestover ved Neabyen. I elva Tya rett vest for Neabyen finnes flere jettegryter. Videre passerer vi gården Kirkvold, som ligger på ei stor breelvavsatt grusslette. Navnet har gården fått fordi det lå ei stavkirke her i tiden ca 1200 - 1696. I Kvennfossen ved Kirkvold har det gjennom tidene ligget 3 kverner, et lite kraftverk og ei gårdssag som var i bruk til elva tørket ut som følge av Neautbygginen. Vegen følger elva Nea forbi Kistafossen og ned til Henesset, hvor elva Hena løper ut. Her svinger vegen rett sørover, og følger Hena som har gravd ut et 2,5 km lang canyon ned fra Henfallet.
Selve fossen er et imponerende skue. Om vannføringen ikke er for stor, kan vi se tydelig lagdelte bergarter av sedimentær opprinnelse. Vannspruten fra fossen har ellers skapt gode vekstvilkår for moser og lav, og det ble i 1995 skrevet en 26-siders rapport om floraen ved Henfallet og samtidig tegnet et botanisk kart over denne spesielle lokaliteten.

For mer informasjon se Selbu og Tydal Historielag's bok om Geologi, gruvedrift og kulturminner.
 
 

Storsylen

 storsylenStorsylen er Tydal's høyeste fjell, og rager 1762 m.o.h. Fra toppen er det en flott utsikt, særlig i godt vær. Det er et panorama av sjøer, fjell og daler du kan se herfra; og du ser langt inn i såvel Norge som Sverige. Grensen mellom Norge og Sverige går like øst for toppen. På nordsiden av Storsylen ligger en evig isbre, Storsylglaciären, og nordøst for toppen kan du se den svenske Sylstasjonen nede i dalen.
For å komme dit kjører du først til parkeringsplassen ved Nedalshytta, ca 17 km fra Stugudal. Helt fra Nedalshytta er turen merket med røde stener av Trondheims Turistforening. Den første strekningen opp fra Nedalshytta opp på Nedalsklumpen er ganske bratt, derfra er det et slakt terreng inn til Syltjønna, som ligger idyllisk til ved foten av Sylene. Turen inn hit tar 2-3 timer. Stigningen opp herfra kan være en utfordring for mange, og tar normalt fra 1 1/2 - 2 timer. Totalt sett går man normalt tur/retur Nedalshytta på 8-9 timer. Været kan skifte raskt i høyfjellet, så det lønner seg å ha med godt med klær på turen.
For grupper er det mulig å få guidet tur, hvor pakkhester kan ta med det meste av bagasjen inn til Syltjønna, og hvor du får servert et varmt måltid når du kommer ned fra Syltoppen igjen.

 

Djupholet

DjupholetDjupholet ligger ca 2 km sør/sør-øst for Møsjøens søndre ende, og ca 8-10 km fra Stugusjøen. Turen dit passer best som overnattingstur, men det er også fint mulig å gå tur/retur på en dag. På vei opp til Dupholet passerer vi Håvollen hvor det bl..a. ligger et system av 6 fangstgroper, og fortsetter langs den gamle Härjedalsveien, også kalt "Postruta". Når en kommer over tregrensa har en Møsjødalen under seg på vestsiden. Innerst i dalen danner elva en tverrsving og løper ut fra ei kløft som er merket Djuphola på kartet, på folkemunne også kalt "Helvete"
Geologisk sett er Djupholet ei spylerenne som ble dannet av breelver fra Vigelsjøeområdet under siste istid. Grunnfjellbergarten ryolitt har en lagdelt oppdeling i dette området, og elva har funnet sin vegg mellom lagene. Det er et fasinerende skue å se elva komme direkte ut av fjellet midt i begveggen. Fra Djupholet kan vi så følge elva videre oppover langs spesielt glattskurte berg. Stup og skrenter vest for stien går enten nord/sør eller Øst/vest. Her har vi også skuringsstriper på berget, og løsblokker som er transportert sørfra med isen.

For mer informasjon se Selbu og Tydal Historielag's bok om Geologi, gruvedrift og kulturminner. 

 

Kulturhistorisk merkede steder på Stugudal

Det er viktig å ta vare på sin lokalhistorie. Mange gamle plasser knytter det seg spesielle hendelser til, men mye av dette er i ferd med å gå i glemmeboka. Stugudal Fjell har snakket med de gamle i bygda, og sammenfattet deres kunnskap om plassnavn og historier.
Resultatet av dette arbeidet er at Stugudalskartet er blitt oppdatert med 86 flere navn. Dette kartet finner du på en informasjonstavle ute ved Stugudal Handel.
Videre har vi merket flere av de gamle plassene med informasjonsskilt. På disse skiltene kan du lese om plassene og eventuelle historier som knytter seg til disse. Det kan dreie seg om gruvedrift, setervoller, fangstgroper o.l. Flere av plassene ligger ved Stugudal Fjell's oppkjørte skiløyper. På Møsjødalsvollen f.eks. finner du informasjon om både vollen, gården den ligger under, samt nabogården Langen.

En oversikt over de merkede plassene, samt avmerking på kart kommer etter hvert her. Plassene er også avmerket på turkartet "Tydal og Sylan", som fås kjøpt på turistkontoret i Ås og turistinformasjonen på Stugudal.

 

Tydal Kirke

800px-TydalKirkeFoto: Morten DreierI nærheten av kulturområdet med museer og bygdatun står på Aune ærverdige og nyrestaurerte Tydal kirke (bildet) fra 1696. Her finnes bla. to vakkert utskårne vanger fra gammelkirka på Kirkvold (ca 1200-1696). Tydal kirke var opprinnelig et y-formet bygg, og sto slik til 1830-tallet, da store reparsjoner med påfølgende oppmaling i 1847. Opprinnelig var hele kirka innvendig dekt av bibelske veggmalerier med vakre dekorasjoner. Disse ble overmalt i 1847, men malingen ble igjen fjernet i 1912, slik at en nå kan glede seg over den prakt og stemning de utstråler i det gamle ærverdige guds-huset. Kirken gjennomgikk også en større reparasjon i 1969, da ble alle kirkelige handlinger i Tydal lagt til Stugudal kapell.

 

Stugudal Kapell

Stugudal_kapellFoto: O&M ReuberSå vidt avsides som gårdene på Stugudal lå, var folket i kirkelig henseende i lang tid nesten isolert. Særlig gjaldt dette om vnteren og langt utover våren, da det var nærmest ufremkommelig hit. De fleste kirkelige handlinger ble lagt til sommers tid, men det var verre med begravelser. Derfor ble Stugudal hjelpekirkegård vigslet i 1907.
Selve realiseringen av et kirkebygg startet i 1946 med forskjellige innsamling-er. Bl.a. deltok den gang biskop Arne Fjellbu som keeper i en fotballkamp til inntekt for saken. Den 28 juli 1957 hadde han gleden av å vigsle det da ferdige kapellet til Guds ære, og siden har kapellet vært jevnlig brukt til kirkelige handlinger.

 

Kistafoss kraftverksmuseum

Kistafoss kraftstasjon ligger langs riksveien tvers nedenfor Tydal museum, mot elva og Kistafossen. Anlegget ble åpnet 1949 og nedlagt i 1960 da Nea-utbyggingen var en realitet. Kraftstasjonen fikk en kort levetid, men medførte radikale endringer for bygda da den ble tatt i bruk kl. 18.20 7. august 1949.
I dag er den nedlagte stasjonen et kraftverksmuseum med utstilling i maskinhallen. Via tekst, bilder og kart gir utstillingen en oversikt over forskjellige faser og deler av anleggsvirksomheten. Utstillingshallen har bevart det oppinnelige miljøet med vaktbu, maskiner, gjenstander og verktøy fra den tid anlegget var i drift.
Kraftmuseet ligger vakkert til nede ved Kistafossen i nærheten av en idyllisk fiskeplass. Området omfatter også en skiltet kultursti som viser vei til sporene etter et 1700-tall bergverkssamfunn. Her lå tidligere en smeltehytte som var sentral i den tidligere gruvehistorien.

For omvisning, kontakt Tydal Turistkontor tlf 73815950, eller Tydal Kommune, kulturavdelingen tlf 73815962. Pris etter avtale.

 

Tydal Museum

Tydal museum er et nybygg som ble tatt i bruk året 1990. Det ligger rett ved riksveien, ca 5 km fra Tydal sentrum. Museet kan by på ulike temautstillinger, salg av diverse produkter samt en lys og trivelig kafe.
I hovedetasjen er en større utstilling som gir et bilde av Karolinernes tilbaketog over Tydalsfjellene rundt årsskiftet 1718-1719. Dette er en av de største nordiske tragedier som har funnet sted, og utstillingen gir et oversiktlig bilde av Karolinernes herjinger, deres nød, dødsmarsj og skjebne i dalføret.
Utstillingen "Tydals historie" gir et historisk bilde av Tydal framvekst som bygdesamfunn. Med vektleggelse på ferdselsveger og kommunikasjon viser utstillingen en bygd i rask utvikling.
Temautstillingen "Langs fedselsveier der pilegrimer vandret" fokuserer på bygdas kulturminner og minnesmerker lagns Romboleden, som var pilegrimenes hovedled fra Sverige gjennom Tydal, Selbu og Mostadmark på vei til Nidaros.
I sokkeletasjen er utstilt ulike, historiske bruksgjenstander tilknyttet dagliglivet i Tydal, tematisk oppdelt.

Sosongåpent ca 1. juli - 15. august, kl 10.00 - 18.00, tlf 73815951.
For omvisning utenom åpningstid, kontakt Tydal Turistkontor tlf 73815950, eller Tydal Kommune, kulturavdelingen tlf 73815962.

 

Brekka bygdatun

Brekka bygdetun ligger i kulturområdet Brekka - Kistafoss, lett synlig like ved riksveien. Opprinnelig er Brekka en husmannsplass fra første halvdel av 1700-tallet. Gården lå da under Østeraunet litt lengre ned mot elva. Sent i 1870-årene ble gårdsanlegget flytta hit hvor det star i dag. Gården ble etter hvert utvida med flere hus og bygdetunet består i dag av 11 bygninger deriblant våningshus, fjøs, låve, stall, bur, eldhus og smie med tørkeinnretning. Tundannelsen er et typisk, åpent, trøndersk firkanttun. Lokal og regional byggeskikk kommer også tydelig til uttrykk i de laftede tømmerbygningene som omgir tunet. I utkanten av anlegget ligger også et tilflyttet våningshus, Jenshaugstuggu, samt et 70-talls bygg fra "Selbuhus" som er et av Tydals første ferdighus
Brekka bygdetun har en stor gjenstandssamling som er knyttet til dagligliv og gårdsdrift på 1800-tallet. Noen av gjenstandene har fulgt gården, men i hovedsak er det gjenstander som har tilknytning til bygda og som er samlet inn av ivrige sjeler. Samlingen består av løsøre som møbler, husgerård, verktøy, redskaper og diverse mindre utstyr. Det er ogsa bevart sleder, vogner og flere større landbruksmaskiner som traktor og treskemaskin.
Våningshuset rommer dessuten eldre inventar og gjenstander fra Tydals fastskole etablert i 1869. Her er også et loft med vevstol og diverse tekstiler. Et av rommene har dessuten blåmalt, typisk trøndersk pilasterpanel.
Brekka bygdetun har en sentral plass i bygdas kulturliv og benyttes ofte til kulturelle arrangementer.

For omvisning, kontakt Tydal Turistkontor tlf 73815950, eller Tydal Kommune, kulturavdelingen tlf 73815962. Pris etter avtale.

 

Storaunstuggu

storaun_artStoraunstuggu ble oppført i 1666 og er Tydals eldste hus. Bygningen ligger på Aune i nærheten av Tydal kirke, like ved riksvei 705. Huset ble gitt til kirken i 1924 av Peder Larsen som utvandret til Amerika og forvaltes i dag av menigheten i samarbeid med Tydal kommune. Bygningen har fungert som museum fra 1935-1990.
Storaunstuggu har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, men først og fremst er husets historie nært forbundet med kirken.Storaunstuggu har også vært administrasjonshus for bygdestyre, fattigstell og skole. Øvrighet som lensmann og fut har ogsa hatt tilhold her ved visse anledninger. Blant annet ble det i Storaunstuggu avsagt dødsdom i 1743.
Storaunstuggu bærer tydelige spor av bygningsmessige endringer i årenes løp. I første etasje er det bevart to større 1700-talls gruer. Interiøret er stort sett 1700- og 1800-talls, og består bl.a. av ulike typer dekorasjoner. På slutten av 1700-tallet var det et rokkmakerverksted i 2. etasje, og dreiebenken fra "svarvindustrien" er bevart og står i rommet den dag i dag.
På grunn av planlagt restaurering er Storaunstuggu foreløpig ikke åpen for publikum.

 

Myntfunnet i Græsli

Her oppe i Græsli-lia med god utsikt over dalen, ble Norges største myntunn fra middelalderen gjort i 1878. Hundre år senere ble det satt opp en minnestein på funnstedet. På steinen ser vi en kopi av "Greslifuglen", og på kopperplata under sfår denne teksten: "Her ble det i 1878 funnet over 2000 mynter og en fugleformet spenne. Dette stammer fra ca. år 1080". Funnet var oppsiktsvekkende. Myntene ble gravd fram i potetåkeren til Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nilsa-gården. Tidligere hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. De fleste myntene ble heldigvis kjøpt opp av Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo. De som havna på private hender, er også undersøkt av mynteksperter. Det viste seg å være i alt 2.253 sølvmynter, og på funnstedet ble det også gravd fram noen sølvbiter og en spesiell fuglefigur i forgylt sølv. Samlinga var det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen. Myntene er vesentlig norske, alle fra tida til kong Harald Hardråde og sønnene hans. 38 stykker er tyske, to er danske og to er engelske. Seneste datering av myntene er 1070-åra, slik at skatten var gjømt i steinrøysa i Græsli trulig i 1080-åra. Etter datidas priser var samlinga verdt 30-40 kyr. 

 

Hilmohaugen

Hilmohaugen husmannsplass ligger i Hilmogrenda, ca. 15 km fra Tydal sentrum. Plassen ble rydda og bebygd omkring 1850 og den ligger vakkert til på et høydedrag med storslått utsikt over dalen. Tunet består av 4 bygninger som danner et åpent firkanttun Et uthus er plassert i skogbrynet et stykke bakenfor tunet. Bortsett fra jord og skog, ble Hilmohaugen med innbo og løsøre testamentert til Tydal kommune i 1980 og plassen har siden 1982 fungert som museum.
Våningshuset er en toetasjes laftet tømmerbygning. Kjøkkenet/oppholdsrommet har umalt panelkledning med to kraftig, rødmalte dører. Dørspeilene er dekorert med stilistiske trær, et typisk dekormotiv for regionen. De andre rommene har ubehandlede tømmervegger.
Husmannsplassen var bobodd til 1980, men inventar og løsøre skriver seg i hovedsak fra 1800? og begynnelsen av 1900-tallet. Museet gir et svært personlig bilde av et hjem som i hovedsak har vært uberørt av endringer i årenes løp. Her har slekter bodd og etterlatt sine spor. Den omfattende gjenstands samlingen består av møbler, husgeråd, tekstiler, redskaper og diverse løsøre.
Samlingen omfatter også mer personlige ting som fotografier, brev og bilder som gir et nært bilde av menneskene som har bebodd plassen i ca. 150 år.

Åpent: For avtale om omvisning, kontakt Tydal Turistkontor, tlf. 73815950, eller Tydal kommune, kulturavdelingenl, tlf. 73815962. Pris: Etter avtale.

 

Kraftutbygging i Tydal

Tydal kommune er en kraftkommune, i den forstand at det har foregått mye kraftutbygging her. Helt siden 1940 har Trondheim Energiverk drevet utbygging, noe som har resultert i 7 kraftverk.. Det største av dem er Nea kraftverk som ligger i Ås og som har en midlere årsproduksjon på ca 860 GWh. Det minste er Fossan kraftverk, som ble ferdig i år 2000 og som har en midlere årsproduksjon på 13 GWh. De største elvene som er regulert er Tya, Nea og Lødølja.
Utbyggingen startet som sagt i 1940 og har nok satt sitt preg på kommunen, både gjennom de reguleringsanlegg som er bygget, men også gjennom de årlige inntekter som kommunen er blitt tilført.
Det største magasinet er Nesjøen, som i tillegg til å være et verdigfullt magasin for regulanten også ble et rikt fiskevatn, Nord-Europas beste røyevatn blir det sagt. Hit kommer det fiskere fra fjern og nær for å prøve fiskelykken bl.a. med "Nesjødraget". 

 

Olavsgruva

OlavsgruvaGruvene som var med på å skape grunnlaget for Røros-samfunnet er i dag ute av drift. Ett av gruveanleggene er imidlertid tatt vare på for ettertiden, og er gjort tilgjengelig for besøkende. Anlegget, som til daglig kalles Olavsgruva, består av de to gruvene Nyberget (fra 1650) og Kronprins Olavs gruve (fra 1936). Besøkende kan se spor etter gamle og nye brytningsmåter. Gjenskinn av fakler og fyrsettinger og lyder av folk som arbeider er gjenskapt med lys- og lydeffekter. Turen går til fots 50 meter ned i fjellet og 500 meter innover til Bergmannshallen. Her arrangeres det til tider konserter og andre kulturarrangementer. I gruva er det ca. 5º hele året og høy luftfuktighet, ta derfor på varme klær og godt fottøy. Adgang til gruva kun i følge med guide. 

 

Bergverksmuseet på Røros

Den første smelthytta på Røros ble bygd i 1646, og Malmplassen var fra gammelt av sentrum i bergstaden. Den siste smelthytta ble bygd i 1888 og brant ned i 1953. Museet er reist på branntomten etter tegningene av denne. Smelthytta er i dag Rørosmuseets utstillings- og administrasjonsbygg, og rommer bl.a. modeller fra gruvene med heisanlegg, vasshjul og hestevandringer, og en utstilling som forklarer smelteprosessen. Museet har også en egen avdeling som viser klesdrakta fra Røros på 1800-tallet, samt kirke- og dåpsklær. Det vises vekslende kunst- og temautstillinger hele året. En sørsamisk utstilling står frem til september 2002. Smelthytta ligger på Malmplassen, og inngangen går over den gamle kjørekloppa inn i 3. etasje.


Kilder: Museumsnett Norge, Stugudal.no, Patrusli.no, Wikipedia og Pilegrimsleden.no
 

Dyrespor i Tydal

Klokka

 

 

 ©2017 - Øvlinglia hytteforening

 

eXTReMe Tracker